Har du blitt sagt opp?

Juridisk.no får mange henvendelser fra personer som har blitt sagt opp fra jobb eller som frykter en oppsigelse. Her er svar fra våre arbeidsrettsadvokater på de fire vanligste spørsmålene vi mottar, og hva en usaklig oppsigelse er.

Viktige tips:

• Du  har rett til forhandlinger
• Korte frister gjør at man ofte ikke har noe annet valg enn å ta ut stevning. Tar du ut stevning øker det sannsynligheten for en minnelig løsning betraktelig
• Oppsigelsen må være en rimelig og forholdsmessig reaksjon
• Du kan kreve å stå i stillingen mens en sak behandles rettslig
• God juridisk argumentasjon = Stor sannsynlighet for at arbeidsgiver tilbyr sluttpakke

Kan jeg nekte å godta oppsigelsen?

Ja, du kan bestride oppsigelsen og kreve forhandling med arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan ikke motsette seg et slikt krav. Det er kutyme for at møtet avholdes hos arbeidsgiver eller hos arbeidsgivers advokat. I møtet er oppgaven din å overbevise om at oppsigelsen er usaklig. Vår erfaring er at arbeidsgivere, dessverre, ikke er særlig imøtekommende med arbeidstakere i forhandlingsmøter. De har allerede tatt en beslutning og kan lene seg tilbake og la deg argumentere for hvorfor du mener det ikke er grunnlag for oppsigelse. Det skal normalt mye til for at de endrer mening. Dermed har du ikke annet valg enn å ta saken til retten, eller akseptere oppsigelsen.

Krever du å fortsette i stillingen mens saken pågår (etter prøvetiden har man rett til å stå i stillingen etter å ha mottatt oppsigelse) er fristen åtte uker fra avsluttede forhandlinger, eller åtte uker fra du mottok oppsigelsen om det ikke er avholdt forhandlinger. I søksmålet kan du enten kreve å få tilbake jobben permanent eller du kan utelukkende kreve erstatning.

Etter å ha tatt ut søksmål får man tilbud om rettsmekling av retten. En dommer vil da forsøke å mekle frem en løsning mellom partene. Arbeidsgivere vil generelt ha en vesentlig høyere forhandlingsvilje etter å ha blitt saksøkt.

Hva skal til for at det er en usaklig oppsigelse?

Vurderingen er skjønnsmessig. Sentralt er om avgjørelsen bygger på et riktig faktisk grunnlag, at alle relevante forhold er tatt i betraktning, at arbeidsgiver kan dokumentere faktum og at argumentene er relevante. Er det tatt utenforliggende hensyn taler det klart for at det er en usaklig oppsigelse.

For å sikre at arbeidsgiver har et tilstrekkelig grunnlag for beslutningen krever loven at det avholdes et drøftelsesmøte før beslutningen tas. Du kan lese mer om drøftelsesmøter under kategorien jobb. Vårt inntrykk er at de fleste arbeidsgivere allerede har bestemt seg før drøftelsesmøtet, og at møtet gjennomføres kun som en formalitet for å unngå å bli «tatt» for å ha unnlatt drøftinger hvis det blir rettssak.

Dersom arbeidsgiver ikke avholder drøftelsesmøte og det senere viser seg at sentrale forhold ikke er tatt hensyn til, vil dette gå utover arbeidsgiver. Resultatet blir da fort at retten kommer til at oppsigelsen er usaklig. Av og til møter arbeidsgiver opp til et slikt møte uten ønske om å drøfte saken. Ettersom det ikke har vært reelle drøftinger øker sannsynligheten for at oppsigelsen gis på feil faktisk grunnlag. Men det er vanskelig å bevise at et sentralt forhold ikke ble drøftet, hvis møtet først har blitt gjennomført. Arbeidsgiver sørger normalt for at det skrives referat med en standard passus om at arbeidstaker fikk anledning til å fremlegge sitt syn på saken.

Urimelighet og forholdsmessighet er momenter som har fått en fremtredende betydning i rettspraksis. Fremstår oppsigelsen som en uforholdsmessig reaksjon vil den lett bli vurdert som usaklig.

Ved sykdom og fødselspermisjon har man er særlig sterkt vern i loven. Det må være overveiende sannsynlig at oppsigelsen ikke har noe med sykdommen eller permisjonen å gjøre for at oppsigelsen skal stå seg i slike tilfeller.

Kan jeg kreve sluttpakke?

De fleste er kjent med at det kan gis sluttpakker i oppsigelsessaker. Det er imidlertid viktig å presisere at man ikke har rett til en sluttpakke, og motsatt at arbeidsgiver aldri har plikt til å inngå en slik avtale. Sluttpakker inngås fordi begge parter ser seg tjent med å løse saken uten rettssak. Men det er ingen automatikk i det. Man må ta utgangspunkt i at en bedrift ikke er villig til å betale noe den ikke må. Det må derfor sås berettiget tvil om grunnlaget for oppsigelsen.

Bør jeg gå til sak?

Jobben er sammen med familie og venner grunnsteinen i vår tilværelse. Man er avhengig av inntekter for å kunne betale på hus og billån og til å opprettholde levestandarden man er vant med. Når jobben tas fra en reagerer mange med å legge seg ned i dyp fortvilelse. Selvtilliten og selvfølelsen forsvinner og tilliten til egen vurderingsevne blir borte. Å ta en så alvorlig beslutning som å ta arbeidsgiveren til retten er ikke enkelt i en slik tilstand.

Personer som tar kontakt med oss ønsker derfor ofte at vi tar denne avgjørelsen for dem. Det kan vi ikke, men kyndig veiledning gir vi. Utgangspunktet er greit nok. Du må ha en god sak for at du skal ta den til retten, med mindre du har penger nok til å tape. Vår erfaring er at personer som virkelig føler at arbeidsgiver har vært urimelig, også har viljen til å ta opp kampen. Denne følelsen av urettferdighet bør man stole på. Det kan plage en i langt tid om man velger å gi seg, på tross av at man ble behandlet svært dårlig. Selv en dom i disfavør kan være lettere å leve med enn den nagende følelsen av å ha gitt seg lett.

Trenger du å prate med en advokat? Ring 64 90 80 00 eller bruk vårt kontaktskjema. Første kontakt er 100% gratis og uforpliktende.