Forhandlingsmøte

 

Forhandlingsmøte for dummies

Selve møtet

Etter å ha blitt sagt opp fra jobb har man rett til å kreve et forhandlingsmøte. Det kan diskuteres om det er strategisk klokt å være den som initierer til forhandlinger, men vi forutsetter her at så er gjort.

Dersom det kreves forhandlinger vil arbeidsgiver kalle inn til et slikt møte, enten i egne lokaler eller hos sin advokatforbindelse. I alle fall i sistnevnte tilfelle bør man selv også stille med advokat.

Siden det er du som krever forhandlinger er det du som må føre ordet. Sakens spørsmål er om det er saklig grunn for å si deg opp. Du bør derfor så raskt som mulig komme til poenget og redegjøre for hvorfor du mener oppsigelsen er usaklig.

Dersom du ønsker jobben tilbake uten å gå veien om en rettssak bør tonen i møtet være fin. Arbeidsgiver vil i utgangspunktet være lite interessert i å ta deg tilbake, slik at jobben din er å overbevise ham, ikke bare om at det ikke er grunnlag for oppsigelse, men også at det rent samarbeidsmessig ikke vil være noe problem for deg å fortsette, selv om du har blitt forsøkt sagt opp. Det kan være krevende.

Give and take

Ønsker du en sluttpakke er det viktig at du ikke går i møtet med innstillingen at du skal «knuse» arbeidsgiver. Begge parter må være innstilt på å ta og gi. Begge må føle at de har oppnådd noe. Er man god skaper man denne følelsen hos motpart, uten at det nødvendigvis er slik at motpart egentlig har vunnet noe. Et helt basic eksempel er å gå ut med et høyt krav, som er langt unna det man tror man får. Det skaper en anker-effekt. Lista er lagt. Det er så høyt man må hoppe. Motpart vil forhandle seg ned fra dette nivået, ofte betydelig og kanskje helt ned til din smertegrense. Inngår man en avtale litt over din smertegrense har begge oppnådd noe. Faren med å gå ut høyt er at man kan ødelegge forhandlingsklimaet. Er avstanden for stor skjer det ingen forhandlinger.

Følelser

En grov misforståelse mange forhandlere gjør seg skyldig i er å anta at mennesket er rasjonelt og logisk, som jo er langt unna sannheten. Det vanlige er at avgjørelser tas på bakgrunn av følelser, som frykt, grådighet, ego-tilfredsstillelse osv. Derfor må man appellere til følelsene til forhandlingsmotpart. En god strategi er å tilkjennegi at man vet at motpart er en fair type, og at man er sikker på at det er mulig å få til en løsning. En slik karakteristikk vil han normalt ønske å leve opp til selv om det koster penger.

Man kommer ikke unna at frykt er en av de sterkeste motivatorene hos folk. Hvis man kan se arbeidsgiver inn i øynene og si at man vil forfølge saken rettslig, koste hva det koste vil, så er mange villig til å betale.

Å spille på empati er ikke å anbefale. Det ses ofte på som et svakhetstegn i businessverden.

Skriv mye og still mange spørsmål.

Skriv mye og intenst. Be motpart gjenta det de sa, slik at du får det helt nøyaktig. Send gjerne et referat fra møtet etterpå. Referatet er et bevis i saken, og til stor hjelp i din egen forståelse av saken. En tilleggsgevinst er at folk blir fryktelig nervøs av det. Det føles gjerne som at man har noe på dem, at man er i ferd med å bygge en sak mot dem. Still mange spørsmål, sånn at du virkelig får pløyd dypt inn i saken. Plutselig støter du på noe av verdi i motparts svar. Mange spørsmål gjør også at du får skrevet mye.

Fagansvarlig for arbeidsrett – advokat Kenneth strømme Gundersen kan kontaktes direkte på tlf 94 11 12 88

Har du en sak?

Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av din sak.

Ring oss
Send en e-post
Ring meg opp