Samvær med tilsyn

Av og til er det behov for bistand fra tredjeperson når en av foreldrene skal ha samvær med sitt barn. Her kan du lese om ordningen med tilsyn under samvær.

Barnet har krav på samvær

I saker der barnet bor fast hos bare en av foreldrene (etter samlivsbrudd), har barnet krav på samvær med den forelderen det ikke bor hos til daglig. Dette fremgår klart av barneloven § 42. Rett til samvær er en rett ikke bare barnet har, men også den andre forelderen, og dette fremgår av barneloven § 43: ” Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett.

Det er med andre ord en gjensidig rett til samvær for barnet og den andre forelderen.

Samvær under tilsyn

I noen saker er det behov for bistand til samvær fra en nøytral objektiv tredjepart. Det kan være at samværsforelderen har rusproblemer, voldelige tendenser, psykiske problemer eller lignende, som nødvendiggjør at barnet har en trygg tredjepart i nærheten som kan sørge for at samværet gjennomføres på en betryggende og god måte for barnet.

I andre tilfeller kan det være behov for midlertidig bistand av en tredjeperson for å kartlegge barnets relasjon til samværsforelderen og for å veilede samværsforelderen i samværssituasjonen, for eksempel med intensjon om å finne ut hvor mye samvær det bør være mellom barnet og den andre forelderen.

Samvær under tilsyn er regulert i barneloven § 43a. I 2013 ble disse reglene endret med det overordnede mål om å styrke barnets rettigheter, for å effektivisere og målrette tilsynsordningen bedre og for å få en bedre og tettere oppfølgning av barnet og familien underveis.

Den nye tilsynsordningen gjelder for saker som kom inn til rettsapparatet etter 1. januar 2013. Det er innført to ulike former for tilsyn:

Støttet tilsyn

Støttet tilsyn er den mest vanlige ordningen. Den har som formål å bistå samværsforelderen og barnet til gode samvær. Ordningen brukes ofte i saker der foreldrene har en konflikt om samværsomfang og hva som er til barnets beste, og trenger kyndig bistand utenfra for å løse dette.

I disse sakene er det ikke behov for overvåking av samværene til enhver tid. Det kan fastsettes 32 timer støttet tilsyn.

Beskyttet tilsyn

Beskyttet tilsyn benyttes for å beskytte barnet / overvåke samværene, for eksempel i saker der samværsforelderen er har rusproblemer, voldsproblematikk, psykiske lidelser med videre. I disse sakene vil samværene underkastes full overvåking av tilsynsperson for å beskytte barnet. Det kan fastsettes 16 timer beskyttet tilsyn.

I førstnevnte tilsynsordning er det Bufetat som oppnevner en tilsynsperson. Som regel er dette en person tilknyttet det lokale familievernkontoret.

Det kommunale barnevernet har ansvaret for å oppnevne tilsynsperson og følge opp tilsynet ved beskyttet tilsyn.

I begge tilfeller kreves et pålegg fra domstolen for å ilegge tilsyn. Dette kan gjøres enten ved at retten avsier en dom, der samvær og tilsyn er omfattet, eller gjennom et rettsforlik (der foreldrene i retten blir enige om en samværsordning).

Det kreves således at det er igangsatt en rettslig prosess vedrørende samværsordningen for at det kan bli aktuelt å få pålegg om støttet eller beskyttet tilsyn. I slike saker har foreldrene som regel en barnefordelingssak gående som har nådd rettssystemet. Som oftest omhandler disse sakene spørsmålet om hvem barnets skal bo fast hos og samværsordning for den andre forelderen.

Retten fastsetter vilkårene for samværsordningen

I forbindelse med pålegg om en tilsynsordning, fastsetter retten vilkårene for samværsordningen, herunder timetallet og varigheten av tilsynsordningen. Dersom tilsynet skal vare over ett år, skal dette begrunnes særskilt. Det er barnets beste som står sentralt for rettens vurdering av en tilsynsordning.

Har du en sak?

Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av din sak.

Ring oss
Send en e-post
Ring meg opp