Vi mottar svært mange spørsmål knyttet til oppsigelse gitt i prøvetid. Påfallende mange kommer fra unge personer og fra folk i selgerbransjen. Her følger svar på gjenganger-spørsmålene fra våre arbeidsrettseksperter.
Dersom det avtales prøvetid er det fordi arbeidsgiver ønsker å vurdere hvordan en ansatt tilpasser seg arbeidet, hans faglige kompetanse og pålitelighet. I prøvetiden er det enklere å si opp den ansatte enn etter.
Prestasjonen må ligge under hva som normalt kan forventes av en nyansatt for at en oppsigelse grunnet manglende tilpasning mv skal være saklig. Det er kun når en oppsigelse begrunnes med de forhold prøvetiden er ment å avdekke (tilpasning, faglighet og pålitelighet) at prøvetidsreglene gjelder. Er begrunnelsen en annen, har man samme vern mot oppsigelser som ansatte som har gjennomført prøvetiden.
En vanlig misforståelse er at man først blir fast ansatt etter prøvetiden. Det er ikke riktig. Man blir fast ansatt ved ansettelsen. Så er det forskjellig terskel for hva som kreves for at en oppsigelse skal være gyldig alt ettersom den ansatte ble sagt opp i prøvetid som følge av manglende tilpasning, dyktighet eller pålitelighet eller om vedkommende var ferdig med prøvetiden.
I forarbeidene heter det at adgangen er noe romsligere. Høyesterett har bygd på uttalelsen når de har vurdert terskelen, samtidig som de uttalte at den ikke er ubetydelig lavere. Rettspraksis og forarbeider gir altså ikke mye veiledning.
Det sentrale i disse sakene er derfor ofte om arbeidsgiver har et faktisk grunnlag for å påstå at en ansatts tilpasning, faglighet og/eller pålitelighet ikke er tilfredsstillende. Dette må arbeidsgiver bevise.
Det holder ikke å foreta en generell skjønnsmessig vurdering ved prøvetidens slutt. Arbeidsgiver må dokumentere påstanden. At det er gitt nødvendig opplæring og veiledning vil være helt sentralt i denne vurderingen. Mangler arbeidsgiver dokumentasjon for sin påstand og/eller opplæringen er mangelfull, blir en oppsigelse begrunnet med forhold prøvetiden skal avdekke, lett kjent ugyldig.
Arbeidsgivere begrunner av og til oppsigelser i prøvetiden med manglende tilpasning grunnet samarbeidsproblemer. Her vil begge parter hevde at det er den andre partene som skaper problemene. Arbeidsgiver trekker ofte det korteste strået ettersom det er bedriften som er ansvarlig for arbeidsmiljøet.
Da gjelder arbeidsmiljølovens alminnelige vern mot oppsigelse. Kravet er at oppsigelsen må være saklig. Høyesterett har uttalt at terskelen er høy og at arbeidsgiver må kunne vise til gode grunner. Oppsigelsen må videre ikke fremstå som en uforholdsmessig reaksjon.
Det er det absolutt. Vi ser at dette er noe som gjøres mye for eksempel i selgerbransjen. Mange bedrifter ser etter de “naturlige talentene”. Den ansatte får gjerne et krasjkurs om produktet som skal selges, før vedkommende må begynne å selge. Det er misbruk av prøvetidsordningen.
En bedrift vil gjerne vise til salgstall, gjerne sammenlignet med andre ansatte, typisk personer som har arbeidet der i lang tid, som begrunnelse for oppsigelsen. For å si det enkelt: resultatene skal være svært nedslående for at en slik oppsigelse skal være saklig.
Ingen arbeidsgivere kan forvente en idealytelse fra ansatte i prøvetid. En vanlig normal arbeidsytelse, hvor erfaring fra arbeidslivet er sentralt for forventningen, er alt som kan kreves.
Det er ikke noe krav om at det må gis skriftlig advarsel før det gis en oppsigelse. Men dersom man ikke på noe tidspunkt har fått beskjed om at arbeidsgiver ikke er fornøyd sammen med en tilbakemelding om hva som må endres, er det stor sannsynlighet for at oppsigelsen vil være ugyldig. Arbeidsgiver har da forsømt sin plikt til å veilede.
Arbeidsmiljøloven stiller krav om at det skal avholdes drøftelsesmøte før det gis oppsigelse. Du kan lese mer om drøftelsesmøter her. Manglende drøftinger vil i seg selv lett medføre ugyldighet. Er det ikke gitt tilbakemeldinger om at bedriften ikke er fornøyd og det heller ikke er avholdt drøftelsesmøte, er det stor sannsynlighet for at oppsigelsen ikke står seg.
Ja, man kan sies opp når som helt i prøvetiden. Men jo kortere tid du har fått prøve deg, jo større sannsynlighet er det for at grunnlaget arbeidsgiver har for å si deg opp er svakt. Vår vurdering er at 6 måneder er for kort tid til å vurdere en ansatts egnethet. Etter bare en måned skal ikke dette la seg gjøre, med mindre man har fallt fullstendig “gjennom”.
For at det skal gjelde en prøvetid må dette være skriftlig avtalt, normalt i selve arbeidskontrakten. Prøvetidens lengde må fremgå eksplisitt. Lengden kan maksimalt være 6 måneder. Prøvetiden løper fra dato til dato.
Dersom prøvetiden skal forlenges må dette skje med enighet mellom dere. Samlet sett kan heller ikke prøvetiden gå utover 6 måneder. Om det i utgangspunktet var avtalt 3 måneders prøvetid, kan den altså forlenges ytterligere i 3 måneder.
Et unntak fra 6- månedersregelen har man om det er avtalt at prøvetiden kan forlenges ved fravær. At arbeidsgiver faktisk vil forlenge prøvetiden må meddeles den ansatte innen utløpet av opprinnelige prøvetid.
Du kan saksøke arbeidsgiver og kreve erstatning for lidt tap, fremtidig tap samt erstatning for tort og svie. Sluttpakke er noe du kan forhandle om. Hvis du sannsynliggjør for arbeidsgiver at oppsigelsen kan være usaklig, er det gode muligheter for at han vil løse saken ved en minnelig ordning.
Nei, i utgangspunktet har du ikke en slik rett dersom oppsigelsen er gitt i prøvetiden. I ekstraordinære tilfeller kan man få rettens kjennelse for at man skal få fortsette i stillingen mens saken behandles rettslig.
Du kan anlegge søksmål med krav om erstatning.
Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av din sak.