Det er svært vanlig at en ektefelle ønsker at det gjøres unntak fra likedelingsregelen ved skilsmisse og krever skjevdeling. Under her svarer våre skilsmisseadvokater på spørsmål om skjevdeling.
Felleseiet skal i utgangspunktet deles likt etter en skilsmisse. Dette er naturlig ettersom verdiene vanligvis er skapt med felles innsats. Dette hensynet gjør seg imidlertid ikke alltid gjeldende. Ekteskapsloven gjør derfor unntak fra likedelingsregelen for enkelte midler som ikke relaterer seg til noe som er skapt ved felles innsats. Konkret er det verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller under ekteskapet har mottatt i arv eller gave fra noen andre enn ektefellen, som kan kreves skjevdelt. Det er en forutsetning at det ikke vil være åpenbart urimelig å la den ene ektefellen skjevdele slike midler. Det er svært vanlig at midler kreves skjevdelt i det økonomiske oppgjøret etter en skilsmisse.
Det er verdien av et skjevdelingskrav som kan holdes utenfor det økonomiske oppgjøret. Skal selve gjenstanden holdes utenfor må man ha i tilfelle ha avtalt særeie for den aktuelle tingen. Personlige eiendeler som klær kan imidlertid holdes utenfor.
Skjevdelingskravet er et nettokrav. Det vil si at hvis f. eks en bolig er belånt når eieren inngår ekteskap, så kan han ved ekteskapets opphør skjevdele den del av eiendommen som var egenkapital da ekteskapet ble inngått. Har man en bolig med en markedsverdi på 3 mill og gjeld på 3 mill, så bringer man ikke med seg noe av verdi inn i ekteskapet. Banken eier huset i sin helhet. Har boligen en markedsverdi på 3 mill og gjeld på 1,5 mill tar man med seg en verdi på 1,5 mill inn i ekteskapet. Verdien av penger øker hvert år. For å ta høyde for denne verdiøkningen må man omgjøre forholdet mellom gjeld og markedsverdi ved inngåelse av ekteskapet til en brøk. Denne brøken anvendes så for å bestemme hvor stor verdi som kan holdes utenfor oppgjøret ved et ekteskapsbrudd. I det siste eksempelet blir forholdet 1/2. I oppgjøret etter skilsmissen kan med andre halvparten av boligens verdi holdes utenfor oppgjøret.
Loven sier at verdier som skal skjevdeles klart må stamme fra midler som man hadde med inn i ekteskapet eller har fått i arv eller gave. Den som krever skjevdeling må bevise at dette er tilfelle. Er det tvil går dette utover den som mener å ha et slikt krav. Det er ikke nok at det er sannsynlig at man har et krav. Det stilles større krav til bevisene enn det.
Selvangivelsen vil normalt vise hvilke eiendeler man hadde da ekteskapet ble inngått. Selv om arveavgiften er fjernet vil fortsatt opplysninger gitt til skattemyndighetene i forbindelse med arveavgiften i lang tid fremover være et godt bevis for hva verdien av arv og gave var. De virkelige bevisspørsmålene oppstår imidlertid først når man skal dokumentere at verdien av noe man hadde med inn i ekteskapet eller mottok i arv eller gave under ekteskapet, fortsatt er i behold. Denne forbindelsen må være klar. Bevisbedømmelsen er fri. En dommer vil neppe fortape seg fullstendig i dokumentasjonen. Han følger sin overbevisning. Det er ikke slik at den som har samlet på flest kvitteringer alltid vinner.
Det gjelder for alle midler som kreves skjevdelt at de må kunne føres tilbake til midler som ble tatt med inn i ekteskapet. Det må være en forbindelse mellom det som kreves skjevdelt og de opprinnelige midlene. Det er uproblematisk å bytte midler, f. eks å selge aksjer og motta kontanter. Det spiller ingen rolle hvor mange ombyttinger som skjer så lenge midlene kan føres tilbake til noe man hadde ved ekteskapets inngåelse. Det som forbrukes er imidlertid fortapt. Ved å innhente kontoutskrifter vil det antakelig kunne fastslås om midlene som stammet fra aksjene fortsatt er i behold.
Vedlikehold og påkostninger som går utover alminnelig vedlikehold er noe som kommer “i tillegg” til den verdien skjevdelingsmidlene opprinnelig hadde. Denne verdien kan ikke føres tilbake til arv, gave eller noe man hadde med seg inn i ekteskapet og kan ikke kreves skjevdelt. Det spiller ingen rolle hvem som har bekostet dette arbeidet eller utført det.
At markedsprisen på boliger i alminnelighet stiger kommer ikke “i tillegg” til den verdien boligen hadde, og kan kreves skjevdelt.
Ja, det kan ha betydning. En skjevdeling kan da bli urimelig. Loven sier eksplisitt at ved vurderingen av et skjevdelingskrav skal ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien vektlegges. Urimelighetsvurderingen vil avhenge mye av hvordan du blir stilt om skjevdelingskravet til din ektefelle godtas. Sitter du likevel “godt i det” fremstår lett resultatet av det økonomiske oppgjøret som rimelig. Går man tilnærmet tomhendt ut, og for eksempel har vært den som har tatt seg mest av barna og kanskje har betalt mest av det alminnelige forbruket, stiller det seg fort annerledes.
Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av din sak.