Våre advokater svarer her på vanlige spørsmål man har når man vurderer å starte en barnefordelingssak.
Viktige tips
Ha kun barnets interesse for øye
Barnets tilknytninger er helt avgjørende
Det må mekles på familievernkontorer før det tas ut stevning
Rettsprosessen er lagt opp slik at man skal finne løsninger. Vær løsningorientert!
Skaff egen sakkyndigrapport
Muligheter for fri rettshjelp
Hvilke argumenter pleier retten å legge vekt på i barnefordelingssaker?
Det verserer hvert år mange barnefordelingssaker for domstolene. Det har gitt en rik rettspraksis, hvor enkelte hensyn og momenter har utkrystallisert seg som de viktigste. Felles for disse momentene er at de er utslag av det overordnede prinsippet i barneretten; hensynet til barnets beste.
Utgangspunktet er selvfølgelig at retten ønsker å danne seg et bilde av hvilke tilknytninger barnet har. Dette er nok det mest avgjørende hensyn.
Barnets beste tilsier klart at barnet bør bo fast hos den forelderen som det er mest knyttet til. Men ofte er det ingen klar preferanse hos barnet, og uavhengig av tilknytning må retten vurdere den enkelte foreldres omsorgsevne. Av og til er det klart at barnet vil ha det best hos den forelderen som barnet ikke føler sterkest tilknytning til.
Det legges også stor vekt på at barnet skal bo sammen med sine søsken, særlig om tilknytningen er sterk. Er et mindre barn knyttet til et storesøsken som ønsker å bo mest hos en av foreldrene taler det for at det minste barnet også gjør det. Er tilknytningen til besteforeldre og venner i nærmiljøet til en av foreldrene sterk gjør samme hensyn seg gjeldende.
Hvor barnet går i barnehage/skole kan tillegges til dels stor betydning. Det skal mye til for å flytte barnet ut av miljøet der det har bodd før et samlivsbrudd. Lang avstand mellom foreldrene er for øvrig et moment i seg selv for at det bør være en fast base. Hyppige lange reiser for å gjennomføre samvær bør unngås.
Utover barnets tilknytning vil forholdet mellom foreldrene ha betydning. Skal barnet ha tilnærmet likt samvær med begge foreldrene fordrer dette stor mobilitet hos barnet. Er det mye konflikt mellom foreldrene og generelt er dårlig samarbeid vil hyppige flyttinger lett bli skadelig. Da bør barnet ha en fast base hos en av dem.
Barnets alder skal etter loven tillegges vekt. Jo eldre barnet er jo større vekt får egne ønsker. Retten vil ofte utmåle samvær i tråd med hva f. eks en 13- åring måtte ønske selv. Dog ser vi ofte at barn vegrer seg for å ta slike standpunkt da de ikke ønsker å såre den ene forelderen. Selv med en klar preferanse gir de ikke uttrykk for hva de egentlig vil.
Trivsel under samvær tillegges også vekt. Noen barn finner seg dårlig til rette i en av foreldrenes nye familie. Da kan det være til barnets beste at den bor fast hos den andre forelderen.
At barnet skal ha jevnlig kontakt med begge foreldrene er i seg selv et moment. Noen ganger skaper forelderen som barnet bor fast hos stadige problemer når det skal være samvær. Ren sabotasje er ikke uvanlig. Det ligger mye “makt” i å være den forelderen barnet bor mest hos. Misbrukes denne makten kan retten bestemme seg for at barnet skal bo mest hos den andre forelderen som er flinkere til å samarbeide.
Kan man når som helst trekke en stevning i en barnefordelingssak?
Disse sakene er det som på juridisk fagspråk kalles indispositiv. Det betyr at partene og deres advokater har mindre kontroll over disse sakene enn andre saker. Retten trenger ikke forholde seg til de argumenter og grunner partene har i saken. Retten bestemmer på eget selvstendig grunnlag hva de mener er avgjørende i saken. Selv parter som blir enige om et forlik kan oppleve at retten ikke godtar denne enigheten. Da fordi man mener løsningen partene har funnet ikke er til barnets beste. Et ønske om å trekke saken kan retten også velge å si nei til.
Må jeg møte til mekling på familievernkontoret før jeg sender stevning til retten?
Ja, det er et vilkår for å prøve saken rettslig at mekling har vært forsøkt. Meklingsattesten må vedlegges stevningen. Det er ingen grunn til å se med frykt på et møte hos familievernkontoret. De har ingen myndighet til å avgjøre saken og deres meninger tillegges ingen vekt av retten. Man bør prøve å være konstruktiv og faktisk bruke anledningen til å finne løsninger med hjelp fra mekleren.
Er det slik at barnet stort sett ender med å bo mest hos mor?
Statistikk viser at dette ikke er tilfelle. Det er imidlertid ikke så mange år siden loven tok utgangspunkt i at barnet hadde det best hos mor, så var det opp til far å bevise noe annet.
Hvor lang tid går det før man har en dom?
Det norske rettssystemet prioriterer barnefordelingssakene. De slipper foran i køen. Dette fordi det er til barnets beste at foreldrene får en rask avklaring. I motsetning til andre rettssaker må man møte til saksforberedende møte sammen med motpart og dommeren i saken før selve rettssaken. Det er vanlig med flere slike møter. Systemet er lagt opp slik fordi man ønsker at partene skal komme til enighet uten å måtte gå gjennom den belasting en barnefordelingssak alltid vil være. Før eller i mellom de saksforberedende møtene er det vanlig at en sakkyndig snakker med foreldrene og barnet. Den sakkyndige vil uttale seg om hvordan han ser på saken allerede i disse møtene. De sakkyndige har stor makt i barnefordelinger. Retten vil bare unntaksvis fravike dennes anbefalinger. Dommeren vil forsøke å mekle frem en løsning mellom partene. Retten kan også fatte midlertidige avgjørelser om hvor barnet skal bo fast og hva samværet skal være.
Hvem er det som kan være sakkyndig i disse sakene?
Det er psykologer og psykiatere som oppnevnes som sakkyndige. Retten sørger for oppnevning men partene har rett til å uttale seg om valget. De sakkyndige er tilknyttet den enkelte tingrett og har vanligvis erfaring fra slike saker før.
Er det slik at noen sakkyndige er mer vennliginnstilt overfor mor/far
Det er nok vår erfaring at enkelte sakkyndige generelt virke rå være mer vennlig innstilt overfor et av kjønnene. Heldigvis har vi anledning til å uttale oss om den sakkyndige retten ønsker å bruke. Vi kan også komme med egne forslag. Har man sterke innvendinger til en sakkyndig vil retten som regel ta hensyn til dette.
Hva er rollen til den sakkyndige?
I forbindelse med de forberedende møtene vil den sakkyndige prate med barnet og partene. I møtene i retten etterpå vil de komme med noen betraktninger om hvordan de vurderer saken. En grundig rapport med stillingtaken til barnets bosted, samværet og eventuelt foreldreansvar vil først utarbeides til rettssaken. Denne rapporten vil bli tungt vektlagt av retten, da rettens ekspertise er på det juridiske, ikke det barnefaglige. I retten vil begge parter få anledning til å spørre ut den sakkyndige om rapporten. Advokatens rolle dersom rapporten er negativ for klienten er å forsøke å “plukke den fra hverandre”.
