En aktør innen oljebransjen sendte oppsigelse til 229 ansatte pr e-post. Selskapet var seint ute med å meddele oppsigelsene og ville ikke greid å gi dem innen utgangen av måneden, med mindre oppsigelse ble gitt pr e-post.
Om oppsigelse gis før utgangen av måneden har betydning for oppsigelsesfristene for de ansatte. Om oppsigelsen gitt pr e-post i nevnte sak står seg så begynner oppsigelsesfristene å løpe den 1. juli 2015. Om oppsigelsene først anses mottatt da de ansatte fikk rekommandert brev (i juli) vil imidlertid oppsigelsestiden løpe fra 1. august.
Det er forståelig at bedriften forsøkte seg på å gi oppsigelsene pr e-post da kostnaden med å ha vært for seint ute er 229 månedslønner. Si at hver ansatt hadde en månedslønn på i snitt 35 000 kroner (snittet er nok høyere for riggansatte) så vil den samlede kostnaden bli kr 8 015 000.
Arbeidsgiver har bevisbyrden for at oppsigelse er kommet frem
Og de var for seint ute, i alle fall om man tar loven på ordet. Lovens ordlyd er “Oppsigelse fra arbeidsgivers side skal leveres til arbeidstaker personlig eller sendes i rekommandert brev til arbeidstakers oppgitte adresse. Oppsigelsen skal anses for å ha funnet sted når den er kommet fram til arbeidstaker”. Men i forarbeidene til loven er det presisert at bestemmelsen er en ordensregel. Det sentrale er at oppsigelsen har kommet frem og i rette hender. Er dette gjort på annen måte enn det loven foreskriver, som f.eks ved at det er sendt e-post, vil oppsigelsen trolig likevel måtte anses som mottatt .
Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at oppsigelsen er kommet frem til rette vedkommende. Jeg vil anta at det er en god del som ikke leste akkurat denne e-posten.
