11. september 2001 ble Twin Towers i New York angrepet med fly. Eieren av bygningene – Larry Silverstein hadde kontor på toppen av det ene tvillingtårnet, men var heldigvis hos tannlegen da angrepet fant sted. Etter at støvet hadde lagt seg over Manhattan kontaktet han sin advokatforbindelse for å få satt i gang forsikringsoppgjøret.
Advokaten kunne fortelle ham at forsikringen han hadde tegnet riktignok dekket terrorangrep, men maksimal utbetaling pr terrorangrep var 3,55 milliarder dollar. Silversteins tap var betydelig større enn dette. Heldigvis hadde advokatfirmaet han brukte flere skarpskodde advokater ansatt. En av dem hadde i tillegg filosofiske tilbøyeligheter.
Vi kan se for oss at de sitter der i et møte og tenker fælt, før denne karen sier “men hva er nå egentlig en hendelse for noe da? Er ikke det noe som skjer på akkurat samme tid?” Flakkende blikk rundt bordet. “Ja, for det var jo to hendelser den 11. september. Et angrep mot det ene tårnet og et mot det andre på et senere tidspunkt”.
Vi kan videre se for oss Silverstein når han hører dette. “Der sier du jaggu noe”. Dermed ble saken brakt til retten. Silversteins advokater hevdet at det var to separate angrep som hadde funnet sted, og at maksimal utbetaling på forsikringen følgelig var 3,55 milliarder dollar x 2.
Forsikringsselskapet hevdet hardnakket at det var snakk om ett angrep orkestrert av Osama Bin Laden. Dette vant de imidlertid ikke frem med. Retten var enig i at det var to angrep mot WTC den 11. september. Forsikringsselskapet gikk deretter i forhandlinger med Silverstein og partene ble enige om et forlik på 4.55 milliarder dollar.
Slik går altså juss, filosofi og semantikk hånd i hånd. Fascinerende.
