Under her redegjør vi for hvilken adgang det er til å fremlegge lyd og bildeopptak som bevis i retten. Trenger du snakke med advokat? Ring direkte til en av våre advokater på tlf 64 90 80 00 eller send en e-post til post@framadvokat.no
1. Bruk av lydopptak og videoopptak som bevis i tvistesaker – aktualitet
I tvister mellom parter kan det hende at den ene parten tar opp samtaler eller filmer hendelser for å bruke dette som bevis overfor motparten, og da særlig med henblikk på en rettslig tvist. Det er svært mange som har en misforstått oppfatning om at det ikke er lov å føre slike bevis i rettssaker. Dette er ikke helt korrekt.
Det er en kjensgjerning at partene gjerne oppfatter det som fremkommer i et møte eller under en samtale forskjellig. Man husker gjerne det som taler til egen fordel og glemmer det motsatte. Videre er det gjerne slik at man uansett kan ha problemer med å huske alle detaljer.
Problemstillingen har særlig aktualisert seg i saker med svært høy temperatur mellom partene, for eksempel i barnefordelingssaker og arbeidsrettslige tvister. I en samværstvist foretar for eksempel den ene forelderen lydopptak fra samtaler med den andre for å bevise at vedkommende forelder ikke ønsker å medvirke til samvær eller uttrykker noe som dokumenterer at barnet blir manipulert. I arbeidstvister hender det at arbeidstaker tar opp en samtale med arbeidsgiver eller under et møte, for eksempel et drøftelsesmøte eller et forhandlingsmøte, for å fremskaffe bevis for at arbeidstakeren har blitt utsatt for usaklig oppsigelse, forskjellsbehandling, trakassering e.l.
Er det lov å foreta slike opptak og er det lov å bruke slike opptak som bevis i en rettslig prosess senere?
2. Straffelovens bestemmelse om lydopptak
Straffeloven § 145 a) regulerer i hvilke tilfeller det er straffbart å foreta lydopptak. Det fremgår av denne bestemmelsen at det er straffbart å foreta hemmelig lydopptak av samtaler i lukket møte som man selv ikke deltar i. Dersom man selv deltar i en samtale, kan det derfor konkluderes med at det ikke er straffbart å ta opp samtalen. Dette gjelder også selv om den som foretar opptaket ikke gjør den andre part/de andre møtedeltakerne oppmerksom på at han foretar opptak.
3. Er det lov å fremlegge samtaler man selv er delaktig i som bevis?
Vi vet at det ikke er belagt med straffeansvar å ta opp samtaler eller bildeopptak dersom man selv deltar i dette. Spørsmålet videre er om det er anledning til å bruke slike opptak som bevis i retten? I utgangspunktet kan spørsmålet besvares med ja. Etter de alminnelige bevisføringsregler i tvisteloven fremgår at partene har rett til å føre de beviser de selv ønsker for å få dokumentert det faktum de selv anfører.
Det finnes imidlertid en unntaksbestemmelse i tvisteloven § 22-7 om «utilbørlig» fremskaffet bevis. Dersom et bevis er fremskaffet på utilbørlig måte, kan retten «i særlige tilfeller» nekte beviset ført. Retten har med andre ord anledning til å avskjære bevis den finner er skaffet til veie på en utilbørlig måte. Passusen «i særlige tilfeller», viser at dette er en snever unntaksbestemmelse og at det således skal mye til for å nekte bevisføring etter denne bestemmelsen.
Utilbørlig innebærer at beviset må ha vært fremskaffet på en krenkende, belastende, støtende eller illojal måte. Først må retten ta stilling til om den anser beviset som fremskaffet på utilbørlig måte. Deretter må retten vurdere om beviset skal avskjæres på dette grunnlag.
Det må bli en konkret helhetsvurdering fra sak til sak om retten finner grunnlag for bevisavskjæring etter denne bestemmelsen. Det kan imidlertid som en tommelfingerregel sies at jo mer alvorlig saken er og jo mer sentralt beviset fremstår, desto mer skal det til for å nekte bevisavskjæring etter bestemmelsen. Hensynet til å få saken så godt opplyst som mulig må veies opp mot hensynet til den annen parts rettssikkerhet og personvern. Det blir en konkret vurdering ut fra forholdene i den konkrete saken.
I barnefordelingssaker har partene kun begrenset rådighet over sakens beviser, og retten har derfor plikt til på egen hånd å sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst. I slike saker vil det kunne oppstå situasjoner hvor det nærmest vil være umulig for retten å få saken godt nok opplyst uten å fremlegge et lydopptak. Det har også betydning i en helhetsvurdering om den andre part på forhånd var gjort kjent med at det ville blir foretatt lydopptak. I så fall skal det enda mer til å nekte samtalen avspilt i retten.
4. Oppsummering
Det er lov til å ta lydopptak og billedopptak av samtaler man selv deltar i, og dette er ikke straffbart. Det er kun forbudt å ta opp samtaler man selv ikke er en del av.
En part har en vid adgang til å fremlegge alle mulige former for bevis for å få dokumentert det faktum vedkommende selv anfører. Dette gjelder også lydopptak man selv deltar i.
Det kan tenkes at samtalene er fremskaffet på en utilbørlig og krenkende måte. I så fall kan retten nekte beviset ført, men det skal svært mye til.
