Foreldreansvar

Samvær og barnets bosted

Innen barneretten er det tre sentrale begreper: Foreldreansvar, samvær og barnets bosted. I alminnelighet anser de fleste som har barn seg for å ha foreldreansvar, de har samvær med barnet og barnet har bosted hos dem den tiden de er der. Under her svarer vi på spørsmål angående den rettslige betydningen av begrepene.

Viktige tips

  • Barnet har rett til samvær med foreldrene
  • Det skal svært mye til for at man ikke får foreldreansvar
  • Inngå avtale om samværet
  • Viktig for barnet at avtaler følges nøye opp av foreldrene
  • Samværsabotasje kan straffe seg

 

Hva vil det si å ha foreldreansvar?

I det juridiske begrepet foreldreansvar ligger at foreldrene til barnet (som har foreldreansvar) har enkelte plikter og ansvar overfor barnet. Økonomiske forhold vedrørende barnet faller utenfor begrepet. Ansvaret går i grunn ut på å ivareta de helt grunnleggende forhold vedrørende barnet, som hvilken oppdragelse det skal ha, hva det skal gjøre på fritiden, hvilke klær det skal mv. Alle avgjørelser som tas som ledd i utførelsen av foreldreansvaret skal tas på bakgrunn av hva som er barnets beste. Ivaretakelse av barnets interesser og behov er det sentrale, ikke hva man selv synes er best for det (selv om det ofte ikke vil være noen konflikt mellom hva man selv ønsker og hva som er bra for barnet).

Jo eldre barnet blir jo mer selvstendig blir det og jo større rett har det til å ta avgjørelser selv. Deltakelse på fritidsaktiviteter og innkjøp av klær er selvfølgelig et økonomisk spørsmål. Men om man nekter et barn å delta på en sunn fritidsaktivitet som barnet har et sterkt ønske om å delta på av andre grunner, vil ikke en slik avgjørelse være i tråd med barnet interesser og behov.

Det fremgår eksplisitt av barneloven at en sentral del av foreldreansvaret er å sørge for at barnet ikke blir utsatt for fysisk eller psykisk vold. Dette gjelder både fra en selv og fra andre. De eneste tilfellene hvor man kan bruke fysisk makt overfor et barn er hvis det er svært utagerende og til fare for seg selv eller andre. Da skal alt annet være forsøkt først. Da kan man med så mildt inngrep som mulig, hindre barnet i å utføre skade, ved for eksempel å holde det tilbake fysisk.

Ellers er alle former for psykisk og fysisk vold forbudt etter loven. Et klaps på baken eller en ørefik, som nok fortsatt anses som ok av noen, er utvilsomt ulovlig. På samme måte som man ikke kunne gjort dette med en voksen, kan man selvsagt ikke gjøre det med et barn.

Det er likevel først og fremst uheldig atferd som kan gå utover barnets psyke dagens foreldre gjør seg skyldig i. Roping og skriking til barnet er for eksempel i stor grad akseptert i samfunnet. Dersom den voksnes atferd kan virke skremmende, krenkende, ydmykende eller skaper redsel, vil handlingen være ulovlig og i strid med foreldreansvaret. Det samme gjelder om man opptrer slik at barnet føler seg avmektig eller mindreverdig eller dypt fortvilet. Påføring av skyld og skam er heller ikke tillatt, selv om mange mener dette er helt nødvendig for at barna skal “oppføre” seg. Så har man atferd som kan være skadelig, men som foreldre ofte ikke er klar over at er skadelig, som å latterliggjøre, nedvurdere eller avvise.

Hvem har foreldreansvaret?

Er man gift, vil man automatisk få foreldreansvaret sammen. Er man samboere må man være folkeregistrert på samme adresse for at man skal få det sammen. Ellers vil mor ha foreldreansvaret alene. Man må gi melding til folkeregisteret om at man har foreldreansvaret sammen, eller om eventuelt far skal ha foreldreansvaret alene. Det skal mye til for å nekte en person foreldreansvaret, slik at i de aller fleste situasjoner vil det ikke være noen grunn til å nekte å ha dette sammen.

Har jeg rett til samvær med barnet?

Barneloven knytter samværsretten til barnet. Etter loven er det barnet som har rett til samvær med begge foreldrene. Dette anses for å være til barnets beste. Foreldrene er sammen forpliktet til å sørge for at denne plikten oppfylles.

Hvor mye samvær har jeg rett til?

I utgangspunktet skal foreldrene bli enige om hvor mye samvær barnet skal ha med den forelderen det ikke bor fast sammen med. Vi anbefaler alltid at det inngås en skriftlig avtale om dette. Etter barneloven er det fire hensyn en slik avtale om samvær må ta høyde for. For det første at barnet får en størst mulig kontakt med begge foreldrene. For det andre må det tas hensyn til barnets alder. Jo større det er jo større medbestemmelsesrett har det. Videre vil et eldre barn tåle bedre enn et yngre barn å ha mye samvær hos den forelderen den ikke bor fast hos.

Fra 13-14 år og frem til myndighetsalder bør ikke et barn tvinges til samvær det ikke ønsker. For det tredje må man ta hensyn til hvor knyttet barnet er til nærmiljøet. Om barnet må være borte fra sine nærmeste venner mye mer enn det ønsker for å ha samvær, vil ikke dette alltid være i tråd med hva som er barnets beste. For det fjerde har reiseavstanden betydning. Må barnet reise langt for å ha samvær vil et for hyppig samvær kunne være uheldig.

Hva gjør man om man ikke blir enig om samværet?

Partene er da forpliktet til å gjennomføre mekling ved familievernkontoret. Blir man ikke enig må saken bringes inn for retten for avgjørelse. Retten vil, normalt etter å ha innhentet en sakkyndig vurdering, bestemme omfanget av samværet på bakgrunn av hva man mener vil være til det beste for barnet. Det har blitt vanlig å avtale 50-50 ordninger. Retten kan bare helt unntaksvis bestemme at samværet skal være likt fordelt om partene ikke ønsker dette selv.

Jeg opplever stadig vekk at mor/far i siste liten ikke kan gjennomføre avtalt samvær. Kan jeg nekte samvær om dette ikke endrer seg?

Barneloven sier helt eksplisitt at en forelder som ikke kan gjennomføre avtalt samvær har en varslingsplikt. Det ligger i dagen at dette varselet bør gis i god tid, for å unngå at barnet reagerer på dette. Får man beskjed når man setter seg i bilen for å kjøre til mor/far om at det ikke passer med samvær, vil dette gå mer inn på barnet, enn om beskjeden gis noen dager i forveien. Nekte samvær skal man være forsiktig med, da sabotasje av samvær kan bli utslagsgivende i negativ forstand i en eventuell rettssak. Det er kun når det er til barnet beste å nekte samvær at dette er tilrådelig. Er samværene veldig belastende for barnet kan dette være på sin plass. Vi anbefaler at man konsulterer advokat før man går til et slikt skritt.

Foreldrene mine ønsker eget samvær med barnet. Er dette mulig?

Ja, retten kan bestemme at andre enn foreldrene kan få eget samvær med barnet. Typisk vil dette være i saker hvor barnet er nært knyttet til f. eks besteforeldre.

Mor/far har flyttet slik at barna er avhengig av å ta fly ved samvær. Må jeg betale dette alene?

Barneloven bestemmer at hovedregelen skal være at alle slike kostnader deles. Er inntektsforskjellene mellom foreldrene store, tas dette hensyn til.

Hvilken betydning har det at barnet er folkeregistrert hos mor/far?

Det har ingen rettslig betydning utover det praktiske, som at barnehage/skole osv forholder seg til barnets bostedsadresse. Etter barneloven har imidlertid den av foreldrene som barnet bor fast noen helt vesentlige rettigheter som den andre ikke har, som for eksempel om og hvor det skal være i barnehage og ikke minst hvor i landet man skal bo.

Jeg ønsker at barnet skal bo fast hos meg. Hvilke rettigheter har jeg?

I første omgang må det mekles på familievernkontoret. Deretter kan saken tas inn for retten. Retten må da ta stilling til hvor barnet skal bo fast. Ofte vil det innhentes en sakkyndig vurdering. Dennes anbefalinger følges i stor grad av retten.

Mor/far skal flytte til en annen del av landet. Kan jeg stoppe flyttingen?

Dersom parten som ønsker å flytte har barnet boende fast hos seg har vedkommende rett til å flytte med barnet hvor det vil. Du har riktignok krav på varsel, men det er ikke alltid dette blir gjort. Skal du stanse flyttingen er det viktig at du handler raskt. Dersom barnet flytter til en ny by og begynner i barnehage/skole vil hensynet til stabilitet for barnet lett medføre at prosessen med flytting ikke kan reverseres. Er det ikke til barnets beste å flytte, kan du ta ut stevning for retten med krav om at barnet skal bo fast hos deg. Du kan samtidig be om at det fattes midlertidig avgjørelse om at barnet skal ha fast bosted hos deg til saken er avgjort.

Hva skjer når mor og far krangler i retten?

Har du en sak?

Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av din sak.

Ring oss
Send en e-post