Barnevernssak

Gode råd

  • Forsøk å vær samarbeidsvillig
  • Undersøkelsessak eller hjelpetiltak betyr ikke at barnevernet vil ta omsorgen
  • Du har rett til advokat på statens regning ved omsorgsovertakelse. Velg advokat med spesialisering og interesse for barnevernssaker.

 

Hva er en bekymringsmelding?

En sak for barnevernet starter i de aller fleste tilfeller med en bekymringsmelding. Hvem som helst kan inngi en bekymringsmelding til barnevernet, herunder familie, naboer, ansatte på skole og i barnehage, helsepersonell, arbeidsgiver, andre offentlige myndigheter m.v.
Noen yrkesgrupper og offentlige etater plikter å inngi bekymringsmelding ved mistanke om omsorgssvikt av barn. Dette gjelder blant annet offentlige myndigheter, organisasjoner og private som utfører oppdrag for kommunen og fylkeskommunen, leger, psykologer, ansatte på familievernkontor, i skole, barnehage og fritidsordninger. Disse har også en opplysningsplikt overfor barnevernstjenesten dersom barnevernet ber om informasjon fra disse. Meldeplikten inntrer når det er ”grunn til å tro” at et barn utsettes for mishandling, andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller har vedvarende alvorlige adferdsvansker.

Hva er en undersøkelsessak?

Regulert i barnevernloven § 4-3. Når barnevernet mottar en bekymringsmelding blir det igangsatt en undersøkelsessak. Barneverntjenesten har en plikt til å undersøke saken dersom det innkommer en bekymringsmelding. En undersøkelsessak skal avdekke om det foreligger alvorlig omsorgssvikt og om barnevernet i så fall må iverksette tiltak. I forbindelse med undersøkelsessaker vil barnevernet kontakte foreldrene for samtaler, foreta hjemmebesøk for å observere barn og foreldre, samt innhente all annen relevant informasjon fra for eksempel skole, barnehage, helsepersonell, familiemedlemmer m.v.

Barnevernet ønsker å sette inn hjelpetiltak. Hva betyr det?

Regulert i barnevernloven § 4-4. De fleste saker stanser etter en undersøkelsessak. Enten blir saken henlagt, eller så kan barnevernet bistå foreldrene og barnet med frivillige hjelpetiltak, for eksempel i form av foreldrekurs, råd og veiledning, støttekontakt, avlastningstiltak i hjemmet m.v.
Dersom barnevernet avdekker mistanke om alvorlig omsorgssvikt, vil det iverksettes tiltak for midlertidig eller langvarig omsorgsovertakelse.
Midlertidige vedtak – akuttplassering etter barnevernloven § 4-6
Anses barnet å ha blitt vesentlig skadelidende av å bo ic hjemmet, kan barnevernet iverksette akuttplassering av barnet. Dette gjøres i saker der det haster å ta over omsorgen for barnet for å hindre ytterligere skade. Dette kan gjøres mot foreldrenes vilje, og er en midlertidig løsning. Så snart barnevernet (barnevernsleder) har truffet vedtak om akuttplassering, skal saken bringes inn til Fylkesnemnda som skal overprøve vedtaket og vurdere om vilkårene er oppfylt.

Hva er omsorgsovertakelse?

Omsorgsovertakelse er regulert i barnevernloven § 4-12

Et mer langvarig vedtak om omsorgsovertakelse kan treffes dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen barnet får, eller alvorlige mangler i forhold den personlige kontakt og trygghet det trenger etter sin alder og utvikling. Videre kan omsorgsovertakelse finne sted dersom barnet blir mishandlet, utsatt for alvorlige overgrep i hjemmet eller det er overveiende sannsynlig at foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig vare på barnet. Det kan også være aktuelt med omsorgsovertakelse dersom foreldrene ikke sørger for at sykt, funksjonshemmet eller hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling.
Det skal mye til for å frata foreldre omsorgen for barn, og vilkårene er derfor strenge. Ikke all omsorgssvikt gir grunnlag for omsorgsovertakelse, kun alvorlig omsorgssvikt. Videre er det et vilkår at alle andre mindre inngripende tiltak, slik som hjelpetiltak skal være prøvd ut først. Det biologiske prinsipp er sterkt fremtredende, og skal hensyntas i stor grad. Det er fylkesnemnda som treffer vedtak om omsorgsovertakelse.

Hva er et fosterhjem?

Når det er besluttet omsorgsovertakelse skal barnet plasseres enten i fosterhjem, på institusjon, behandlingssted eller omsorgssenter. Det vanligste er plassering i et fosterhjem, da dette som regel er det beste for barn som plasseres. Barnevernet plikter å redegjøre for plasseringssted ved behandling av omsorgsovertakelsessaken i fylkesnemnda.
Samvær- barnevernloven § 4-19

Hva er fylkesnemnda?

Fylkesnemnda er en særdomstol som kun behandler saker etter lov om barneverntjenester. I fylkesnemnda sitter tre dommere, og nemnda er sammensatt av en fagdommer som er jurist (fylkesnemndsleder), en person med særlig barnefaglig kompetanse (barnepsykolog e.l.), samt en legdommer uten barnefaglig kompetanse som trekkes av det alminnelige utvalg. Forhandlingene i Fylkesnemnda er særlig regulert i barnevernloven, og er i all hovedsak bygget opp under muntlige forhandlinger og umiddelbar bevisføring (slik som en sivil sak i tingretten).
Et vedtak truffet av fylkesnemnda kan bringes inn til rettslig prøving i tingretten. Dette må gjøres innen fire uker etter at vedtaket ble forkynt for partene, og det skjer i så fall en fornyet prøving av saken.

Dersom fylkesnemnda treffer vedtak om omsorgsovertakelse, skal nemnda også ta stilling til spørsmålet om samvær mellom barnet og foreldrene. Omfanget av samvær i barnevernssaker er som regel begrenset til mellom to til åtte samvær i året ved mer varige plasseringer. Dette på grunn av at barnet skal venne seg til ny familie, finne roen i nytt hjem og oppnå en naturlig tilknytning til det nye hjemmet.

Det er således andre hensyn som spiller inn ved samværspørsmål i barnevernssaker enn i private barnefordelingssaker etter barneloven. Det er det samlede samværet som skal vurderes opp mot barnets behov for å falle til ro, altså samvær under ett for begge foreldrene og eventuelle andre samværspersoner (besteforeldre e.l.).
Hvis omsorgsovertakelse og plassering i fosterhjem ikke nødvendigvis er tenkt å bli varig, bør det åpnes for mer samvær mellom barn og foreldre med tanke på opprettholdelse av kontakt og relasjoner ut fra et mål om tilbakeføring til biologiske foreldre/forelder.

Har du en sak?

Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av din sak.

Ring oss
Send en e-post
Ring meg opp